Nå sitter jeg på casaen og spiser kveldsmat. I morgen skal jeg først på jobb (fotballprosjektet på El Alto), før vi ved 2-tiden forhåpentligvis reiser ned i lavlandet, til jungelen. Vi skal være der til søndag og skal bl.a. bade med delfiner og gå på anakondajakt. Det blir stort, og jeg lover å skrive et fyldig referat fra turen til uka! Grunnen til at jeg sier at vi forhåpentligvis drar, er at flyet skal lande på en gess-slette. Og dersom det regner kan ikke flyet lande. En av de som har mest ansvar for oss her nede, Stig, var på jungeltur med familien nå i helgen. De skulle egentlig reise med fly hjem på søndag, men det hadde regnet så det ble ikke noe av. Flyturen ble utsatt flere ganger, før de i går bestemte seg for å leie seg en ordentlig bil og reiste hjem. Denne bilturen tar 13 timer eller noe, så håper på at flyet går i morgen!

Denne uka har vi kommet i gang med fotballprosjektet på El Alto –i hvertfall til en viss grad. Bolivianere er ustrukturerte og det aller meste er foreløpig kaos! På mandag møtte vi på fotballkontoret. Marianne og jeg, som jobber sammen, ble fortalt noe på spansk og sendt ut til en bane ganske langt unna, sammen med to damer. Hva som ble sagt er jeg ikke helt sikker på, men det vi fikk med oss, var at treneren vi egentlig skulle ha var på kurs i Santa Cruz hele uka. Det at vi ikke hadde skjønt alt, skulle vi ganske så snart få se. Da vi kom ut til banen hentet de to damene utstyr til oss, før de sa ha det bra, og gikk sin vei. Dermed måtte Marianne og jeg gjennomføre en fotballøkt for drøye ti 15-16 år gamle gutter, ved hjelp av noe spansk, en god ordbok og masse kroppsspråk. Vi fikk gjennomført økten og var egentlig ganske fornøyde. Vi klarte til og med å avtale at vi skulle ha en ny økt klokken ni den følgende morgenen. Trodde vi. Da vi kom dit dagen etterpå, samlet vi gutta og spurte hva de ville gjøre. Det viste seg da at de skulle spille kamp og vi ble egentlig sittende å se på. Motstanderlaget kom, men kampen kom aldri i gang. Noe av grunnen til dette kan være at to av gutta startet å sloss. Dette var en ganske vanskelig situasjon for oss faktisk, og vi var veldig usikre på hva vi skulle gjøre. To av gutta gikk løs på hverandre med knyttenevene, mens 20 andre gutter sto å så på og lo. Vi satt litt målløse, usikre på hvordan vi skulle stoppe dette med dårlige spanskkunnskaper, men heldigvis var det en av gutta som til slutt grep inn, og det ble ikke verre skader enn litt neseblod for den ene gutten. Dette var ikke en fantastisk dag med andre ord.

Derfor var vi veldig spente på hvordan dagen i dag skulle bli. Den ble i og for seg bedre for vår del, men ganske kaotisk/ustrukturert også. Marianne og jeg overtok plutselig treningsgruppen til Thor-André og Håkon, noe som var en skuffelse for dem. For oss var det i og for seg ganske bra. Vi hadde ansvaret for 8-9-åringer og gjennomførte en fin trening. Jeg ble først kalt gringo (et ikke så pent ord om utlendinger), før Marianne og jeg etter hvert ble kalt profe, eller proffesor. Dessuten møtte vi Maria (nok en volontør) som jobbet på skolen som lå ved siden av banen. Det var koselig! Det er nok ikke denne gruppen vi skal ha videre og forhåpentligvis får Thors og Håkon barna sine tilbake. Vi har pratet en del med Arild denne uka, som jobber i fotballprosjektet, og hvis ting ordner seg slik vi har pratet om, tror jeg ting skal bli bra litt ut i neste uke.

Bortsett fra dette, lever vi gode dager her nede. Vi har kommet i gang med trening og oppdaget at det er høyt her. Løpetrening er ganske mye tyngre enn hjemme, men fortsatt veldig gjennomførbare, dersom man trener etter puls. Styrketreningen her nede blir man andpusten av og man stivner mye fortere enn hjemme. Det å bli andpusten av styrketrening er i og for seg en veldig ny opplevelse. (Jonvik: Bra styrkerom, greie muligheter for å få løpt, grusbaner + futsalbaner tilgjengelige. Håper dette ga deg litt svar).

I dag var vi forresten å så This is it –filmen om Michael Jackson sine forberedelser til konsertene han skulle gjennomføre i høst. Jeg som egentlig ikke har noe forhold til denne karen, ble imponert over hvor stor han egentlig er. Han samlet de beste danserne, de beste musikerne ++ og hadde planlagt noe som i mine øyne så ut som noen helt utrolige konserter. Så til alle dere som hadde billetter: tror dere hadde hatt det gøy.

Men nå må jeg sove litt. Skal opp klokken 7 i morgen, for å jobbe litt før vi skal til JUNGELEN!

Se forresten http://www.youtube.com/watch?v=_DIOoO0JI-U&feature=player_embedded som er en film som dekker litt av den første tiden her nede (all ære til Fredrik) og en ganske sterk film, laget av en tidligere utsending, som det er lett å kjenne seg igjen i, når man har sett hvordan det er her i Bolivia: http://www.youtube.com/watch?v=bca8beg1mzk&feature=player_embedded