onsdag 25. november 2009

Salar de Uyuni

Salar de Uyuni - Verdens største saltørken.
Det sies at Niel Armstrong kunne se denne saltørkenen fra månen. En liten stund etter han kom hjem fra måneferden, dro han til Bolivia for å oppleve dette området. Nå har også jeg vært der!

I helgen var jeg og ni andre volontører i Salar de Uyuni. Vi dro fra casaen torsdag kveld og tok buss fra bussterminalen i La Paz klokken 7. Bussturen tok 12 timer og vi var fremme i Uyuni tidlig fredag morgen. Turen vår fra Uyuni skulle ikke starte før 10.30 samme dag, så vi slo ihjel litt tid ved å spise frokost på et lokalt hotell -og maken til lugubert sted skal du lete lenge etter! Dette ga også utslag i gruppa, noe jeg kommer tilbake til litt senere

10.30 delte gruppa seg i to og vi satt oss inn i hver vår Toyota Land Cruiser. I disse bilene tilbragte vi det meste av fredag, lørdag og søndag, og noen av guttene regnet ut omtrent hvor mye vi satt i bil/buss denne helgen. De kom frem til nærmere 48 timer, noe som jeg tror ikke er så langt fra sannheten! Men absolutt vært det. Fikk se mye storslagen natur! På fredag dro vi først til en "tog-gravplass", der en rekke gamle bolivianske tok sto og rustet ned. Egentlig en ganske spennende tanke at "søppel" kan brukes som en turistatraksjon, men det var faktisk littfasinerende å se! Deretter gikk turen ut i saltørkenen. Et fantastisk syn! Da vi hadde kjørt et stykke ut var det salt så angt øyet kunne se i alle retninger. Vi var også innom en "kaktusøy" denne dagen (en øy i saltørkenen med masse kaktuser) før vi dro til salthotellet vi skulle sove på. ikke så storslagent utenfra, men inni var det aller meste laget av salt. Uansett opplevde ikke jeg så mye av dette hotellet, bortsett fra rommet jeg sov på. Jeg var nemmelig den første som fikk kjenne på frokosten på det lugubre hotellet. De siste 5 minuttene av bilturen tilbrakte jeg mer eller mindre hengende ut av vinduet. Resten av kvelden og natten ble tilbragt i sengen eller på do, der kroppen kvittet seg med dårlig mat på alle mulige måten. Men nok om det!


Lørdag dro vi videre fra saltørkenen og fikk nok en gang se masse fin natur. Vi så f.eks. en rød sjø (farget av alger), en vulkan det røk fra (var riktignok langt unna, men vi så den), mye fine stenformasjoner, flamingoer +++. Masse fint som gjorde at det var hvert å sitte mange timer i bil, på dårlige veier, for å oppleve.

Søndag startet dagen 4.30. Vi skulle nemmelig se soloppgangen. Vi fikk sett soloppgangen, men det ble ikke lagt så stor vekt på det av guidene, så det vi så var ut av bilvinduene og samtidig som vi så andre ting. Allikevel var det greit å starte så tidlig. Skulle nemmelig se mye og tilbringe mange timer i bil før vi returnerte til Uyuni på kvelden. Denne dagen så vi geysirer, varme kilder (som vi badet i ved 8-tiden på morgenen -helt fantastisk! kaldt i luften og varmt i vannet) og en grønn sjø, som ikke var så veldig grønn. Ellers kjørte vi mange timer bil og fikk oppleve Bolivias humpete veier. Vi var fremme i Uyuni ved 6-tiden på kvelden og alle sa seg enige i at vi hadde gjort oss fortjent til en pizza på en av restaurantene i byen. Deilig med litt vestlig og god mat etter å ha vært i ørkenen noen dager! Klokken 8 gikk bussen fra Uyuni og vi tilbrakte nye 12 timer (hele natten) på bussen. Noen skulle jobbe alerede samme morgen vi kom frem og var nok veldig trøtte etter mye bilkjøring og lite søvn i helgen. Jeg skulle heldigvis jobbe sent denne dagen, så jeg fikk slappet av noen timer før jeg dro på jobb.
Som jeg har vært inne på tidligere, var det ikke bare jeg som ble syk i løpet av turen. På bussturen på vei hjem ble Kristin dårlig og i løpet av mandagen ble Erik, Marianne og Håkon syke. Legen har allerede påvist amøber hos Marianne og Kristin, mens Erik og Håkon venter på testresultatene. Legen tror Erik kanskje har salmonella, så det kan ble spennede å se!

Som jeg har skrevet noen ganger, var det veldig mye bilkjøring denne helgen. Mye bilkjøring på dårlige veier. Turen var allikevel en veldig god opplevelse, takket være mye stor natur. Veldig glad jeg tok turen og føler det er noe man må oppleve når man først er i Bolivia. Men som jeg har konkludert med: Jeg hadde ikke tatt samme turen nå til helgen igjen.

Diggis.no
I løpet av Boliviaoppholdet har det dannet seg en splittelse i guttegruppa, nemmelig a-gjengen og b-gjengen. Det er ikke et like voldelig preg på det som de glade gutter i Oslo by, men det skal ikke legges sjul på at det er vel så mye ære og følelser med i bildet. Splittelsen går i når på døgnet det er populært å sove. A-gjengen består av Håkon og Olav og B-gjengen av Thor-André, Fredrik, Erik og jeg. Det var få av medlemmene i b-gjengen som i forkant av boliviaoppholdet ville karakterisert seg som b-mennesker, men å legge seg klokken 10 og stå opp, lys våken, i 6-7-tiden på morgen er i allefall ikke noe for meg. Og ikke nok med at man står opp tidlig, men skal gjerne sette på musikk og synge litt høyt når man først har våknet!

Men splittelsene slutter ikke der. I helgen opptso den til nå mest alvorlige og engasjerende splittelsen i gruppa. En konflikt som satte følelsene i sving hos folk og som etter Håkon sin mening gjorde at han ødela skjermen på kameraet sitt. Konflikten består i hva som er best av digital- og speilreflekskamera. Det hele startet da Håkon (som har digitalkamera) tok bilde av alt det samme som speilreflekskameraene tok bilde av. Dette ble ledd av fordi "speilreflekskameraer tar så mye finere bilder en digitalkameraene" og Thor-André uttalte at Håkon heller kunne få bildene overført ved en senere anledning. Som et stolt medlem av diggis.no (vi med digitalkamera) mener jeg det er viktig med egene bilder og støtter Håkon fult ut. Diggis.no består av Håkon, Olav, Sofie og jeg (+ Erik som ikke hadde med eget kamera, men som støttes oss fullt ut). Den andre "gjengen" av folk som tror de tar bilder for Dagbladet og National Geografic, består av Thor-André, Fredrik, Fredrik, Marianne og Kristin.
Denne diskusjonen fikk en alvorlig vending da Håkon skulle klatre opp på en fjellvegg for å bli tatt bilde av. Ettersom speilrefleksgjengen hadde mobbet han for at han tok bilde av akkurat det samme som speilreflekskameraene valgte han denne gangen å ikke ta ut kameraet av lomma. Håkon kom borti en stein og kameraet ble ødelagt. Diggis.no melder at det eneste riktige må være at speilrefleksfolkene kjøper nytt kamera til Håkon, men det blir vel fort ikke noe av... Selv om det er like mange medlemmer i hver av gjengene, føler jeg diggis.no kom seg best ut av denne diskusjonen. Ikke kan man putte et speilreflekskamera i lomma, og var man ikke turist fra før av, blir man det hvertfall med et 5 kilos speilreflekskamera rundt halsen. All ære til digitalkameraer!

3 kommentarer:

  1. Høres definitivt ut som det skjer atskillig mer i Sør-amerika enn her hjemme i det triste gråværet vi opplever nå i førjulstiden!!!
    6088m må ha vært et høydepunkt? Han en fin uke.

    SvarSlett
  2. næmmen. her hadde plutselig pappa kommentert i dag også gitt. men det hindrer ikke meg i å slenge inn ei litta kommentar:) gøy å følge bloggen din! og jeg melder meg inn i digitalkamera-(sånn som man kan putte i lomma og enkelt ha med seg overalt liksom!)-klubben!

    nyt de siste dagene. det går fort!!

    SvarSlett
  3. nå må jeg nesten kommentere også. Er det to stk unsvåg over? eller er det kanskje en kaspersen? er jo så mange einarer ute og går. håper alt står bra til. liker at du skiver noen avnitt med store bokstaver. blir liksom litt lettere å lese. haha.

    love

    SvarSlett